Kort historikk
Aas. Mek. Verksted ble etablert i 1911 av Johan Rasmussen Aas.
Allerede som guttunge var Johan med faren og bygget båter. Som 15-åring bygget han en Dory på egenhånd. Før han flyttet til Vestnesbukta i 1911, hadde han gått i lære flere steder og bygget mange båter. Her kjøpte han sju mål av Rasmus Stokkeland og startet J.Aas Baadbyggeri. Første kontrakten er skrevet på Aas 11. mai 1911. Det gjaldt produksjon av en 36 fot fiskebåt til Stadtlandet.
Senere ble det produsert mange båter fra 34 til 42 fot frem til 1917, da verftet satte ny rekord med 48 fot. I 1919 ble det bygget en båt på 50 fot. Det var stor produksjon på Aasverftet. I 1916 ble det for eksempel bygget hele 6 båter og arbeidsstokken i denne perioden var opp mot ti mann.
Inngangen til 20-åra var vanskelige for mange båtbyggeri. Etter første verdenskrigen fortsatte samme trenden. Det var dårlig avsetning på fisk, noe som reduserte etterspørsel etter nybygg. Verftet utførte en del reparasjoner. Blant annet var kullfyring i båtene en grunn til mange reparasjoner. I siste halvdelen av 30-årene tok det seg opp med en del ombygginger og forlengninger. Sildedriverene vart oftest på 48-50 fot og med bedre inn innredning for mannskapet.
Etter at det ble vanlig med bilferger, kom en ny type båter i produksjon. Også hos Johan Aas vart det bygget ferge. "Moldefergen" ble bygget for Gideon i 1931 og satt inn i ruten Sølsnes-Åfarnes. Ferga fikk en Gideon 2 cyl. motor med ny konstruksjon.
Verftet utformet også en annen ny type båt, nemlig "Brønnbåten”. Dette var ikke samme typen som dampbåtene til MRF. Johan bygget for eksempel om en kutter til brønnbåt ved å ta den av på midten og forlenge båten. Slik ble hele lasterommet "brønn" for frakting av levende fisk.
Under krigen lå "Havgula" - en 60 fots skute til fornying ved slippen hos Johan Aas. Tyskerne syntes skuta passet godt til vaktskip og beslagla denne. Skuta stod krigen ut og eierne fikk "Havgula" si tilbake. I krigsårene ville tyskerne også ha Johan Aas til å bygge en ferge som kunne ta 40 tonn på dekk. Johan skylda på at det var vanskelig å skaffe passende materialer, men tyskerne ga ikke opp. De kom stadig tilbake og spurte om han hadde startet arbeidet på ferga, men Johan fant på nye unnskyldninger. En uke før kapitulasjonen kom det en sersjant med beskjeden om at det likevel ikke ble noe av bestillingen.
Da Johan døde i 1947, ble båtbyggeriet omgjort til et ansvarlig selskap av de seks sønnene til Johan, som leide verftet av mora. De drev i lag til høsten 1953, og i disse seks årene hadde de mange ordrer både på nybygg og reparasjoner. Fra 1953 av ble Karl disponent, Hans var formann for trearbeid og Knut for stålarbeid. I denne tiden var det bare fiskebåter på verftet, på 50-80 fot. De tre slippene ble utbedret og forsterket for å tilpasse seg nye krav og større båter. Byggenr. 70 var siste båt mens Ragnar var medeier. Arbeidskraften var stabil, på det meste opp i 30 mann. Det var mange oppdrag, derfor ble også noen oppdrag satt bort til andre verft. Byggenr. 92 "Kårstein" var første båt med laminerte spant her i distriktet. Materialene var trykkimpregnerte, og spantepressa ble konstruert på verftet. Laminert spant var ikke særlig dyrere enn spant som ble skjært, så dette var et framskritt. I 1972 gikk Karl og Knut ut av selskapet, og Hans og sønnene danna Aas Skipsbyggeri A/S. Knut startet eget firma sammen med sønnen sin, og Karl konsentrerte seg om butikken som han hadde startet alt i 1957. I det nye selskapet kom sønnene til Hans med; Johan som formann og Olav som tekniker. Yngstemann Halvard ble formann da faren i 1979 trakk seg tilbake. Fra denne perioden ble det stadig flere reparasjoner og færre nybygg. Et eget tiltak var Shipco Shipping Service AS, som ble startet i 1974 av brødrene Aas. Dette firmaet drev med opplag av tankbåter på Gjermundnes og ved Vorpeneset og Feøya. Om lag 40 tankere var i opplag, blant disse også noen av verdens største. I 1978/79 gikk verftet over til bygging av stålbåter. Hans var nok ikke like glad for dette skiftet som sønnene. Det var vanskelig å forlate de lange og stolte tradisjonene med trebåter, men verftet måtte tilpasse seg den nye moderne tiden. De første stålbåtene var MS "Sulaholm" og MS "Straumberg". I tida fra 1980-86 ble det bygget 14 båter, m.a. "Ander", en 47 m lang oljetanker. Den største fiskebåten var "Tromsland", en hekktråler på 42 m. Stort arbeidspress får ta mye av skylden for at verftet måtte gjennomgå en konkurs. Heldigvis klarte Aas -brødrene med god hjelp fra den lokale banken å kjøpe tilbake verftet på auksjon. Aas Mek. Verksted AS ble det nye navnet fra 1986.

